SITUASJON 1
Kasus (situasjonsbeskrivelse) fra ungdomsskolen og forslag til håndtering
På barneskolen ble Hanne utsatt for seksuell trakassering (beføling og seksuelle kommentarer) av Petter. De begynte på hver sin ungdomsskole. I 9.klasse skjønner Hanne at Petter har blitt kjæreste med en hun kjenner. Hun får høre at Petter presser venninnen til seksuelle handlinger (kle av seg, sende nakenbilder). Hanne går til helsesykepleier med sin bekymring.
Det Hanne forteller kan tenkes å være svært alvorlig. Her er det flere en bør tenke på.
Illustrasjon: Solveig Berger
Hanne
Først må en snakke mer med Hanne. Gå varsom fram. Trygge Hanne på at hun får vite alt du gjør. Viktig å først og fremst tenke på å ivareta Hanne. Det er hun som har oppsøkt helsesykepleier for hjelp. Hanne må ikke oppleve at alt blir vanskelig etter å ha snakket med en voksen. Det er lett at Hanne kan få på seg overfor vennene at hun har sladret og av den grunn blir utstøtt av venneflokken. I tillegg vil et slikt rykte være fordelaktig for den generelle tilliten til helsesykepleier.
Sjekke ut hvordan Hanne har det. Hva er det som gjør at dette bekymrer henne nå. Snakket hun med noen om sine opplevelser da hun gikk i barneskolen. En må også vurdere om den seksuelle trakasseringen Hanne opplevde i barneskolen kan være grunnlag for anmeldelse. Får en inntrykk av at Hanne fortsatt strever med tanker om opplevelsen i barneskolen kan her være veldig aktuelt å ta kontakt med Hanne sine foreldre. Dette gjøres da i samråd med Hanne, og gjerne invitere Hannes foreldre til en samtale der Hanne er med.
Venninnen
Høre med Hanne om hun kan ta med venninnen å komme. Her kan de få valg om at venninnen kommer alene eller sammen med Hanne, det oppleves kanskje tryggere både for Hanne og venninnen. En samtale sammen med Hanne og venninnen først, for så å avtale en samtale med venninnen alene. Selv om de er venninner må en alltid tenke på hva som kan snakkes med dem sammen om, og hva en må ta alene.
Det er viktig å få snakket med venninnen og kartlagt alvorlighetsgrad. Hanne sier at venninnen blir presset til seksuelle handlinger, dette må sjekkes ut. Opplever venninnen å bli presset til dette, eller er det kanskje bare en lek de to kjærester i mellom, som begge er med på.
Opplever Hanne seg presset bør en her også tenke på å inkludere foreldre. Barnevernstjenesten kan her også være nyttig samarbeidspartner i vurdering av videre oppfølging og eventuell vurdering av anmeldelse.
Petter
Har allerede i barneskolen begynt å trakassere venner. Dette har nå økt i alvorlighetsgrad når han også presser kjæreste til seksuelle handlinger. Det kan være vanskelig å nå Petter, han er på en annen skole. En kan heller ikke ta kontakt med begrunnelse av at Hanne har fortalt. En bør vurdere om det beste her er en melding til barneverntjenesten som kan undersøke nærmere. Forteller Hanne sin venninne at hun er redd for Petter må en vurdere anmeldelse til politiet for å avverge at seksuell trakassering og tvang til seksuelle handlinger fortsetter Avvergingsplikt og meldeplikt ved vold, overgrep og utnytting - Politiet
Kommentar fra advokat og jurist Leif Strøm, RVTS Midt, i Hanne-saken
Helsesykepleier AA på Hanne sin skole kan ringe helsesykepleier BB på Petters skole for å spørre om hen vet noe om Petter. AA bryter ikke taushetsplikten ved å ta slik kontakt så lenge hun ikke oppgir hvem hun har snakket med. AA kan spørre BB om hen vet noe om Petter og seksuell atferd. BB må da vurdere om hen kan si noe om dette. Hen kan evt. vise til §23 i helsepersonelloven som sier noe om begrensninger i taushetsplikten: «at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre».
Denne paragrafen er slik Leif oppfatter det, en sikkerhetsventil når avvergeplikten ikke kan brukes fordi det ikke er tilstrekkelig akutt. Helsesykepleier må likevel ha den oppfatningen at dette kan føre til alvorlig helseskade hos den som blir utsatt for det, f.eks at dersom Petter holder fram over tid med å utføre sin krenkende atferd, så kan det fremkalle PTSD hos den/de utsatte.
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
-
Repeter nasjonale føringer og finn ut hva som er rutinene på din arbeidsplass.
-
Retningslinjene anbefaler regelmessige samarbeidsmøter for å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Har dere slike samarbeidsmøter på din arbeidsplass? Hvis ikke, tenker dere det hadde vært nyttig å ha?