1.6 SEKSUALITET SOM TEMA I VIDEREGÅENDE SKOLE
Sjekk ut hva ungdommene selv ønsker å lære
Mange ungdommer i videregående skole klarer selv å uttrykke hva de vil høre (mer) om i seksualitetsundervisningen. Vi må bare huske å spørre dem! Og for å vekke deres oppmerksomhet er det klokt å møte dem der de er, både fysisk og mentalt.
Om språk: Fitte og kuk eller penis og vulva?
Å være bevisst eget språk er alltid klokt. Samtidig kan man gjerne diskutere med ungdommene hvilke ord og uttrykk det er greit at helsesykepleier bruker. Noen av slang-ordene, som fitte eller kuk, kan fort kjennes for personlig og privat dersom de skal brukes av helsesykepleier. Noen ungdommer kan også synes at det er støtende og kleint at voksne bruker slike ord. Vulva og penis vil være mer nøytrale ord samtidig som ungdommene lærer de rette fagtermene. Helsesykepleier får tillit gjennom å opptre som en trygg og kompetent voksen som forstår og kan imøtekomme ungdommens ønsker og behov i undervisningen.
Samarbeid med elevrådet
Det anbefales å samarbeide med skolens elevråd om hvordan en kan legge opp undervisningen.
Retningslinjer gjelder for videregående skole
Helsesykepleier i videregående skal opptre og undervise i tråd med retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Tema som seksuelle rettigheter og grensesetting, seksualitet, rus og overgrep blir spesielt viktig i denne tiden.
Russefeiringen starter allerede i 1.klasse
Russefeiringen er den store avslutningen på tre år i videregående, og de fleste ungdommer begynner forberedelsen av denne store festen allerede i 1. klasse på videregående. Helsesykepleier kan bidra inn i ungdommenes planlegging for å sikre en trygg feiring. I dette arbeidet finnes det mange en kan samarbeide med for å få til en god undervisning, som f.eks. politiet. Norske kvinners sanitetsforening har utarbeidet en kampanje de kaller “Ja betyr ja”, og denne passer godt inn i undervisningen til (kommende) russ.
Ressurssider og håndbok i seksuell og reproduktiv helse
Sex og samfunn er et senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De driver med undervisnings- og formidlingsarbeid over hele landet, og de har utarbeidet en håndbok i seksuell og reproduktiv helse. Boken brukes av helsepersonell som et læringsverktøy og et oppslagsverk i forberedelse til og i møte med pasienter. Helsedirektoratet ønsker at Metodebok for seksuell helse skal være en standard for alle som jobber med prevensjon og seksuell helse i et livsløpsperspektiv.
Helsedirektoratet har samlet mye god undervisning og informasjonsmateriale på en side. Her finnes materiale spesielt rettet mot ungdom i videregående skole, minoritetsspråklige og ungdom og voksne med utviklingshemming.
Illustrasjon: Solveig Berger
RESSURSER
Politiet: Hvor går grensene?
Hva er voldtekt? Det finnes regler for sex som står i straffeloven. Seksuelle handlinger skal alltid være frivillig.
Ja betyr ja: Norske Kvinners Sanitetsforening
Kampanjen «Ja betyr ja» skal forebygge festvoldtekter blant ungdom.
RESSURSER
Sex og samfunn: Metodeboka på nett
Metodeboka er nå tilgjengelig på nett! eMetodeboka er gratis, takket være støtte fra Helsedirektoratet.
Sex og politikk
Sex og Politikk er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for å styrke og informere om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, både i Norge og internasjonalt.
Helsedirektoratet: Undervisnings- og informasjonsmateriell om kjønn og seksualitet
Seksualitetsundervisningen bør starte tidlig i barndommen og fortsette gjennom ungdomstiden. Personer med kort botid i Norge og personer med utviklingshemming kan ha behov for undervisning i voksen alder.
Bente Vikran Ingebretsen snakker om nøkkelbegrep og profesjonelt språk når vi snakker om seksualitet.
Spilletid: 4:38
REFLEKSJONSOPPGAVE 1.6
Her kommer refleksjonsspørsmål (hentes fra Collection). Vis skjemafelter hvis bruker er innlogget. Hvis bruker allerede har sendt inn svar, vis frem tidligere innsendt svar, og bytt ut teksten på knappen til "Oppdater svar".
Tilbakemelding til bruker.
Margrete Wiede Aasland snakker om positiv seksualitet og bruk av navn på kjønnsdeler.
Spilletid: 1:23
Margrete Wiede Aasland snakker om individuell og situasjonsavhengig språkbruk.
Spilletid: 1:23